Bynuten, Serifjellet og Selvikstakken 24,4 km – vi besto testen!

På lørdag gikk jeg den lengste fjellturen jeg noen gang har gått –  24,4 km og 8 timer inkl. pauser.  Jeg hadde avtalt med Ann Elise Mæle, som skal være med på Jotunheimen rundt i sommer, at vi skulle gå en lang tur. Grunnen til det er at flere av dagene i Jotunheimen blir det lange etapper med store stigninger. Vi ønsket å teste om formen var i rute.

Vi bestemte oss for å gå til både Bynuten (671 moh), som er det høyeste fjellet på i Sandnes kommune, Serifjellet og Selviksstakken (597 moh) på samme dag.

Turen startet kl 10:45 og vi regnet med å være tilbake ca kl 16:30, men det stemte overhode ikke….

Matpakken – trenger mer neste gang

Jeg hadde smurt niste og kokt kaffi, syns jeg hadde forberedt meg riktig så bra. Vi skulle ha ryggsekker på, fordi å få litt trening på  det før turen i sommer. Jeg pleier som regel ha på meg et magebelte med to vannflasker og 1-2 energibarer med på turer på ca 2-3 timer. Heldigvis hadde jeg med meg mer mat enn det på denne turen.

Men jeg tok med meg litt for lite mat. Vi bruker mye energi på en slik tur og det krever en del mat. Heldigvis fikk jeg smake på det gode Ann Elise hadde med seg, for hun hadde tydeligvis vært på langtur før.

Vi hadde et fantastisk bra vær, men variert. Solen var med oss hele tiden. Vi hadde alt fra kald nordavind, helt stille og kokende varmt til snø på toppene.

Jeg hadde vært litt slarven da jeg pakket med meg lue, for den blåste vinden rett gjennom og jeg ble super kald på ørene i nordavinden. Vi kledde av og på oss alt etter hvor vi var (dette gjaldt mest meg). Plutselig ble det så varmt at vi måtte av med både lue og ullgenser, og kort tid etterpå var det på igjen med de samme klærne.

Bynuten – høy og enkel å gå opp

Bynuten var veldig enkel å gå opp, og da mener jeg at det var ingen spesielt utfordrende parti som var bratte. Herlig! 🙂

Vi jublet da vi kom til toppen og fikk selvfølgelig noen til å ta bilder av oss.

Matpause i snøen – beste rabarbrasuppen ever!

Det var altfor kaldt til å spise og ha pause på toppen av Bynuten, og vi valgte derfor å lete etter en lun og god plass. Vi satte oss på en tue med snø rundt oss, for vi orket ikke lete lenger. Ann Elise imponerte med å tilby varm hjemmelaget rabarbra suppe som hun hadde laget kl 7 samme morgen. Den var veldig god!

Selvikstakken – brattere enn jeg ønsket

Veien gikk videre mot Selvikstakken. Vi møtte noen koselige folk som fortalte oss at det første fjellet vi kom til var Serifjellet og at Selvikstakken var fjellet bortenfor. Da trakk jeg pusten et par ganger fordi det så langt og bratt ut. Jeg må innrømme at jeg er litt pysete når det gjelder bratte fjellparti.  Men gikk på med godt mot og fortalte meg selv hvor lett dette var og passet på å ikke se ned. Men med litt høy puls og adrenalin, kom vi oss opp på toppen.

I ettertid leste vi at Selvikstakken ikke var for nybegynnere, og vi ble stolte som hadde klart det så bra som vi gjorde.

Det er et vakkert land vi bor i, se utsikten vi hadde fra Selvikstakken. Helt eventyrlig!

Matpause nr 2 – ønsket oss bobler og et helikopter et lite sekund

Rett nedfor toppen på Selvikstakken fant vi oss en lun og god solplass. Der koste vi oss med resten av maten vi hadde igjen, rabarbrasuppen og turmix ,som Ann Elise hadde med, fikk jeg ta stor del i. Det smakte herlig, alt smaker godt når du er på tur.

Vi slapp praten på oss, og nøt at solen varmet oss i ansiktet. Det var så herlig at vi ble sittende i 45 min før vi plutselig kom på at vi måtte videre. Da hadde vi vært inne på tanken på at det hadde vært godt med noen bobler i glasset, og at det hadde vært herlig om et helikopter hadde plukket oss opp. Klokken var blitt 15:45, og vi hadde lang vei tilbake. Vi pakket sammen og fòr avgårde ned de bratte fjellsidene, og tanken på helikopter var sporløst forsvunnet.

Viktig å følge de røde merkene….

Mens vi hoppet på steiner og klatret litt ned noen skråniner, fikk vi tid til å rose oss selv fordi vi var så flinke til å følge de røde merkene. Vi hadde ikke gått feil en eneste gang på turen.

Vi så et skilt det sto 3,9 km igjen til parkeringsplassen, da var det ikke så langt igjen var vi enige om, og begge begynte å kjenne på kroppen at vi hadde gått langt. Vi drakk litt vann av bekken og gikk videre. Etter langt om lenge, så vi et skilt og begge skulle gjette hvor langt det var igjen. Jeg gjettet 1,9 km og Ann Elise 1,4 km. MEN det sto 4 km igjen!! Å nei! Vi hadde gått feil og hadde jo lenger vei hjem nå enn det som sto på forrige skilt. Vi forsto ingenting av hvor vi hadde gått feil. Men etter å ha gått tilbake et godt stykke, så vi hvor glippen var. Vi hadde gått rett forbi et stort skilt som sto midt på en stein meget godt synlig. Det må ha skjedd mens vi ivrig snakket om å vært med Lars Monsen på tur  🙂

I slutten var vi veldig slitne i beina. Jeg kjente det spesielt godt under fotsolen og hofteleddsbøyerne. Gjensynsgleden var stor da vi så bilen og da hadde klokken blitt 18:45. At det skulle ta så lang tid hadde vi aldri trodd, og vi følte vi hadde gått i et bra tempo. På kartet ser du ruten vi gikk –  vi gikk på alt det røde.

Usunt matvalg på vei hjem 🙁

Vi var super sultne da vi kom i bilen, og resten av turmixen til Ann Elise slukte vi ned. Jeg var umettelig, og endte opp med å stoppe på en bensinstasjon på vei hjem. Der kjøpte jeg ostepølse m/bacon – er det mulig???? Jeg kan ikke huske sist gang jeg gjorde det. Neste gang må jeg ha med mer mat i sekken.

Dette var en opplevelse jeg kan anbefale på det sterkeste. Med gode klær, god og nok mat og ikke minst en god turvenn/-venninne blir det nok en fantastisk opplevelse. Naturen er magisk, spesielt når du står på toppen av Selvikstakken og ser fjell og fjorder over alt!

Sloknet

Etter en god dusj og et par timer i chilleklærne, sloknet jeg og sov som en stein helt til morgens!

Det første jeg gjorde var å tenkte på hvem jeg kunne få meg meg på ny tur på mandag 1. mai, for da har vi fri. Jeg blir aldri mettet på fjellturer. Turen går da til Lifjell 🙂

♥ Hilde ♥

Fjelltur i øs og pøs + «dette har jeg aldri prøvd før..»

Fjelltur i øs og pøs

På torsdag var jeg med venninnen min Marion Risa Ouff  til hytta på Heskjestad i Lund Kommune. Vi skulle gå en lang fjelltur fra Heskjestad til Håland i Sokndal. Jeg er helt nødt å trene meg opp på å gå lange turer før vi skal gå 95 km på fem dager i Jotunheimen i juni/juli. Værgudene var ikke med oss, for vi gikk i øs og pøs nesten hele turen. Men med gode klær og sko glemte vi det dårlige været, helt til Marion ble våt til skinnet og begynte å fryse. Da satte vi bare opp farten litt ekstra. Som venninner flest snakket vi så mye at vi gikk feil flere ganger, typisk oss, hehe.. og vi fikk totalt latterkrampe da regnet høljet ned pisket oss i pannen og vi hadde to timer igjen å gå før vi var i hytta. Er det mulig… Jeg må innrømme at jeg måtte jobbe med positive tanker noen få minutter, men med så magisk natur og god trening gikk det fort over. GPS´en viste at vi hadde gått 19,4 km på 4 timer, så det var ikke noen småtur vi var ute på 🙂

Se den magiske naturen!

Føttene mine var glade for å slippe ut fra fjellskorne etter den lange turen. Jeg fikk gleden av å være først i dusjen, noe jeg hadde gledet meg veldig til mens jeg gikk. Men gleden ble kortvarig, for etter 10 sekund i dusjen var det bom stopp i dusjspruten. Jeg tenkte med grøss og gru på å sitte svett, våt og illeluktene i den fine hytta resten av kvelden. Men nei, alt ordnet seg etter kort tid. Følelsen var ubeskrivelig etter en god dusj, fyr i peisen og på med de beste chilleklærne av bambus. Amazing! Marion hadde på seg Shanti bukse i marine og Zara genser, mens jeg koste meg i Yogi bukse i sort og Indira jakken – den jakken bare elsker jeg.

Beste følelsen

For meg finnes ikke noe mer deilig enn å være fysisk utslitt etter en lang fjelltur, og spise verdens beste gulrotsuppe m/ingefær og kylling og fruktsalat med vaniljesaus Zero til dessert. Alt dette sammen med en god venninne. Vi ble sittende oppe lenge og snakke, og hadde ikke lyst at kvelden skulle ta slutt. Vi sov som noen steiner og neste dag skulle jeg ønsket at jeg kunne gått en ny tur, kanskje ikke fullt så lang. Det får vi gjøre neste gang.

Tenk å våkne opp til denne fine utsikten, og selv om værgudene ikke var med oss var det en topp tur. Vi bestemte oss for at dette  skal vi gjøre to ganger i året en gang på våren og en gang på høsten, for dette var virkelig en vitamininsprøytning.

Jeg reiste derfra kl 10, etter en god frokost og mye god drøs foran.

Typisk meg å starte litt senere enn det som er behagelig, for jeg måtte nå PT-tmen jeg skulle ha kl 11:30. Kom hjem 11:20, så det gikk jo bra. At jeg aldri lærer!

Dagen på Lev Mer ble avsluttet med en PT-time, en massasjetime og en Hotstone.

I love my job! 🙂

Dette har jeg aldri gjort før…

Dagen sluttet ikke her, jeg var «litt rask» med å si ja til noe, for å hjelpe læreren min, Daniel Hallqvist i Balanz. Han måtte ha en stedfordreder på en repetisjonskveld og ha skriftlig og praktisk eksamen i stretching. Hjelp!!! Hva har jeg gjort tenkte jeg, de kommer helt sikkert til å bli skuffet når jeg kommer i stedet for den flinke læreren vi har. Men hadde jeg sagt A måtte jeg si B og jeg bestemt meg for at dette skulle jeg får til, akkurat som Pippi sier:

FRI FRAKT i nettbutikken!

Har du sett alle de fine klærne i nettbutikken? Klikk her for å se, og visste du at det er fri frakt på alle ordre?

Ønsker dere alle en god helg!

♥ Hilde ♥

 

Slik blir du i bedre form til toppturer

På topptur til Jotunheimen i juni

I slutten av juni skal jeg ta med meg 13  spreke damer på 3 toppers tur til Jotunheimen. Vi skal gå 95 km på 5 dager og gå til topps på Besseggen, Galdhøpiggen og Glittertinden. Det er en heftig tur som vi grugleder oss litt til, mest gleder. Men det krever at vi må trene oss opp for å klare dette. Lenger nede finner dere treningsprogrammet jeg skal følge for å bedre formen. Vi trenger både god kondisjon (bakkeintervaller), sterk i rumpe/lår og en del coretrening (mage/rygg).

Bilde over viser Besseggen som er 2452 moh. Dette blir gøy!

Utstyret i boks!

På lørdag var jeg ute å kjøpte det utstyret jeg manglet for turen, så nå er det bare å kjøre på. Nå er med andre ord, den enkleste delen unnagjort – shoppingen! 🙂

Min første fjelltur i år

Jeg var ute å gikk min første fjelltur på søndag til Ulvarudlå,ca 2 timers tur, sammen med min venninne Elisabeth Reime. Måtte jo prøve de nye fjellskorne og klærne. Jeg fikk forresten et godt tips om hva som var godt å ha på seg på slike turer. Start med en eller to vanlige ullgensere (alt etter hvor kaldt det er), deretter  Ulvang genser og til slutt en vindstopper. Jeg kjøpte Bergans som var vann-og vindtett. Det var lett og ledig, og veldig behagelig å gå med. Jeg ble verken for varm eller kald. Anbefales!

Turen var veldig kjekt, men jeg kjente at det var lenge siden forrige fjelltur. Jeg kjente det både på pusten og beina, og fikk en super motivasjon til å bedre formen frem til Jotunheimturen den 29.6 2017 🙂

En bitteliten generalprøve på 18 km

Den 28. mai skal vi gå 7-nutsturen som «kun» er 18 km for å teste formen en måned før vi reiser 🙂

 

Treningsprogram for bedre toppturform

NTNU har laget et treningsprogram for å bedre toppturformen på fire uker. Øvelsene er vist av Helene Olafsen som ble nummer to i mesternes mester.

Jeg skal følge dette programmet, blir du med?

Treningsprogram for toppturer

 

 

 

Jeg vil ønsker dere en fortsatt god påske, og kan tilby dere 20% rabatt den populære Loreta genseren i både Offwhite og grått i str. S-M-L-XL. Fantastisk herlig å ha på seg!

♥ Hilde ♥